Hva er UV-beskyttelse?

De fleste forbinder trolig UV-stråling med de skadelige solstrålene som gjør at huden vår og øynene våre eldes raskere og at vi blir solbrente. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor nordmenn tidligere (og tidvis fremdeles) flokker til stranden eller høyfjellet uten beskyttelse straks solen viste sitt ansikt. Lange, mørke vinterperioder og mye nedbør gjør solen til en nærmest mangelvare for oss her i nord, og ingenting kjennes vel bedre på kroppen enn å kjenne vårens første solstråler varme de forfrosne lemmene våre.

Mens de fleste av oss nå er klar over  solstrålenes farlige og til en viss grad kreftfremkallende effekt, er det likevel svært mange av oss som ikke beskytter øynene godt nok fra strålene. For å forstå hvordan vi kan beskytte hud, hår og øyne fra skadelig UV-stråling må vi først se på hva UV-stråling egentlig er for noe.

Hva er egentlig UV-stråling?

UV-stråling står for ultrafiolett stråling, som er en elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengede enn synlig lys. Strålingen kommer fra sola eller kunstige kilder som solarium. Vi deler UV-strålene inn i tre kategorier: UVA-, UVB- og UVC-stråler, ut i fra hvor energirike de er. Kortere frekvens betyr høyere energi.

UVA-stråling er den formen for stråling som gir oss brunfarge når vi soler oss, ved at pigmentet melanin blir mørkere. Denne typen stråler ligger nærmest det synlige lyset, med en frekvens på 400 nm. Mesteparten av alle UV-strålene (omtrent 98%) ligger innenfor UVA-delen av spekteret.

UVB-stråling har en lavere frekvens (mellom 280 og 350 nm) og dermed høyere energi enn UVA-strålene. Det er først og fremst denne delen av det ultrafiolette spekteret som gjør oss solbrente hvis vi ikke beskytter oss godt nok. Over tid kan det å være utsatt for denne typen stråling også gjøre det ytterste hudlaget vårt tykkere, noe som kan beskytte oss mot senere UV-stråling. Ozonlaget hindrer at mellom 70 og 90% av UVB-strålene når jordoverflaten, men enkelte områder er mer og mindre utsatt for denne skadelige strålingen, avhengig av årstid. I Norge, om sommeren, utgjør UVB omtrent 2% av all den ultrafiolette strålingen. UVC-strålene, med en frekvens på 100 nm, er den mest energirike av de ulike strålene, og absorberes allerede i ozonlaget og andre gasser i atmosfæren før den når jordoverflaten. Kunstig UVC kan fremstilles og benyttes til sterilisering av vann og labinstrumenter.

Hvordan kan vi beskytte oss mot UV-stråling?

Tross av at det er en herlig følelse å dra seg i timesvis på en strand eller i hagen når solen først stikker hodet frem, er det viktig å beskytte seg mot de energirike UV-strålene. Per i dag vet vi at det finnes en klar sammenheng mellom overdreven/ubeskyttet soling og forekomst av hudkreft og andre lidelser. Når det gjelder solens skadelig effekt er alle utsatt, uansett hvor lett en har for å ta brunfarge eller hvor mange pigmenter en er født med. Ved siden av alvorlige medisinske lidelser er strålene også med på å fremskynde aldringsprosessen i både hud og øyne. Det finnes altså svært mange gode grunner for å utruste seg med riktig beskyttelse mot UV-stråling, sommer som vinter. Her er våre beste råd for hvordan du kan beskytte deg mot skadelig stråling:

• Dekk til hud og hode. Bruk tynne, tettvevde og lette klær av bomull for å beskytte huden din. Hvite klær inneholder som regel blekemidler som reflekterer og absorberer strålene, og beskytter bedre enn sorte klær. Hodebunnen kan også bli brent, særlig hos dem med typisk fint nordisk hår. En hatt og et par gode solbriller er med på å beskytte hodet.
• Ikke vær for lenge i solen. Særlig ikke midt på dagen når solen er sterkest. Finn det et skyggefullt sted og ta en pause nå og da, slik at du ikke tilbringer hele dagen direkte i solen.
• Bruk solkrem! Det er en misforståelse at du ikke blir brun om du bruker solkrem. Solkrem er alfa og omega når det kommer til å beskytte deg selv om skadelige UV-stråler. Bruk helst krem med liposomer, fettkuler som sitter på huden i timesvis og beskytter lengre enn kremer uten. Flere solkremer har en kombinasjon av kjemiske og fysiske filtre. De kjemiske filtrene trenger inn i huden mens de fysiske ligger utenpå og absorberer strålene.